Peer Gynt er et dramatisk dikt i fem handlinger av Henrik Ibsen, skrevet i 1867. Diktet regnes gjerne for norsk litteraturs nasjonale hovedverk og musikken til stykket er et av Edvard Grieg's mest berømte verker.
Etter påtrykk fra sjefen på Christiania Teater, ønsket Ibsen at diktet skulle tonesettes og fremføres som et skuespill. Han tok derfor i begynnelsen av 1874 kontakt med Edvard Grieg for å få komponisten til å skrive musikken. Det ryktes at Edvard Grieg flere ganger svarte nei, hovedbegrunnelsen skal ha vært at han mente Peer Gynt var det mest umusikalske av alle sujetter. Men et tilbud om 400 speciedaler for jobben skal til slutt ha blitt avgjørende for at Grieg takket ja.
Musikken til Peer Gynt
Ambisjonen var at verket skulle være ferdig i løpet av 1874, men underveis viste arbeidet seg å bli mer komplisert enn Grieg hadde forventet. Deler av utfordringene skal ha vært basert på at Grieg sterkt mislikte deler av innholdet i diktet. Men i juli 1875 hadde Grieg endelig fullført verket, som totalt sett på det tidspunktet bestod av 26 numre.
Verket fikk sin urfremføring på Christiania Teater i 1876. Grieg var imidlertid misfornøyd med instrumentasjonen i uroppføringen, og la ned forbud mot å bruke denne utgaven. I de følgende årene gjorde Grieg en rekke oppdateringer og revisjoner av musikken i forbindelse med nye sceneoppsetninger og utgivelser. Siste oppdatering gjorde han så sent som i 1902.
De mest kjente stykkene fra Peer Gynt
Av de opprinnelige 26 numrene som Grieg komponerte til Peer Gynt er det 3 som er mer kjent enn de andre. Disse 3 er I Dovregubbens Hall, Morgenstemning og Solveigs Sang.
Morgenstemning og I Dovregubbens Hall utgjør sammen med Åses død og Anitras dans Peer Gynt suite nr. 1, mens Solveigs Sang hører hjemme i Peer Gynt suite nr. 2.
I Dovregubbens Hall og Morgenstemning har senere blitt innspilt på nytt utallige ganger, for ikke å snakke om alle filmene og tv-programmene sangene har blitt brukt i. I Dovregubbens Hall har faktisk blitt benyttet som tittelmusikk i videospill også. Tydelige bevis på Edvard Griegs popularitet over hele verden.
Foto: Edvard og Nina Grieg.
Selv om Peer Gynt ble oppført med stor suksess over store deler av verden, manglet det ikke på kritikk av verket. Enkelte kritikere har hevdet at Griegs musikk passer bedre i konsertsalen enn i teateret, og at hans «søtladne» og «romantiske» musikk ikke klarer å fange beskheten og satiren som ligger i Ibsens drama.
Annen musikk komponert til Peer Gynt
I moderne tid har en rekke andre komponister satt musikk til Peer Gynt. Mest kjent av disse er en annen komponist fra Bergen, Harald Sæverud. Han skrev i 1947 scenemusikk til en ny-innstudering av skuespillet, som. ble uroppført på Det Norske Teatret våren 1948.
Her kan du lese mer om Edvard Grieg, Grieg's musikk og karriere som komponist samt hvor du kan oppleve Grieg i Bergen.
Et godt sted å starte er på Edvard Griegs hjem Troldhaugen og Harald Sæveruds hjem Siljustøl.
for å legge til et produkt i reiseruten.
